Itajai, 17. november 04

I halvannen uke har jeg naa ligget alene her i elven, Rio Itajai Acu, og ventet paa mitt nye mannskap. Forbi meg glir deler av traer, hele traer, "groennsakhaver" som spirer og gror i en sammenfiltring av kvister og gress.

Elven er brun av gjoerme, men mye smaafisk spretter. En skarvlignende fugl jakter paa dem. En vanskelig oppgave i det ugjennomsiktige vannet. Bortenfor har to sorte, skumle, fugler som ligner paa smaa kondorer slaatt seg til paa en forlatt baat. De skuler olmt bort paa meg og tar av og til et sveip rundt Gyda. Noe aa hente her? Det er tid for eftertanke og refleksjoner og jeg vil denne gangen ta for meg noe som mer og mer opptat yachties, nemlig sikkerhet mot overfall.

Jeg tar dette opp som eget tema fordi det er et stort, og engasjerende samtaleemne overalt hvor yachties moetes. Journalisten, forfatteren og seileren Ragnar Kvam har skrevet om saken i Seilas. Hans syn er bare et av mange og jeg vil her proeve aa formidle noen alternative tanker.

Piratvirksomhet er oekende i verden og det gaar for det aller meste paa bording av handelsskip. Sammenlignet med dette blir seilere angrepet i et langt mindre omfang. Men med det satellit- og/eller kortboelgeutstyr som naa finnes ombord omtrent hos alle langturseilere, blir enhver slik hendelse kringkastet og kjent umiddelbart i miljoeet. Spoersmaalet om egen bevaepning kommer da alltid paa banen. Intet tema kan faa temperaturen til aa stige mer samtidig som saklighetsnivaaet faller. Da er det viktig aa peke paa noen kalde fakta.

Skytevaapen er og blir en uting. Baade ombord og iland. Men paa samme maate som narkotika, alkoholmissbruk og loese kvinner ser det ut til at skytevaapen er noe man bare maa laere seg til aa leve med. Overalt i verden er det et marked som styrer disse ting. I de demokratiske land saa har mottiltakene stort sett forfeilet. I diktaturer (eks. Cuba) har man hatt en viss sukess fordi man har gaatt hardt og naadeloest til verks. (En vanlig turist eller seiler som ikke er ute efter aa ta makten fra Castro kan foele seg trygg paa Cuba. Natt og dag. Land og sjoe.)

Det som best karakteriserer skytevaapen er at de overhode ikke er farlige i "rette manns hender". Det gaar da baade paa bruk og oppbevaring. I piratens hender derimot kan et skytevaapen bety den visse doed for en ÿachtie, enten han selv er bevaepnet eller ikke. Noe piraten ofte ikke kan vite noe helt sikkert om. Og hvis profesjonell, tungt bevaepnede pirater, har bestemt seg for aa borde og strippe en yacht har man ingen sjanse, bevaepnet eller ubevaepnet. Besetningen vil uansett bli likvidert fordi den er underlegen og ikke minst fordi den er vidner. Uten vidner er piratene temmelig trygge. Men blir en pirat drept eller saaret saa stiller det seg anderledes.

Det er viktig aa merke seg at slike tilfeller forekommer uhyre sjelden. Sansynligheten er nok ti ganger stoerre for en toppgevinst i lotto. Men de faa gangene det altsaa skjer blir det slaatt stort opp i internasjonale medier. Det faar en voldsom, ubalansert og skrekkfremmende effekt. Sist det skjedde var da Sir Peter Blake, den kjente engelske seileren, ble skutt i Amazonas for 3 aar siden. Omstendighetene rundt hendelsen er ikke hundre prosent klare, men Blake skal ha hatt vaapen ombord, men selv ikke holdt i vaapen da han ble drept. Piratene ble paagrepet fordi den ene av dem ble saaret.

Det som imidlertid kan forekomme oftere (men ogsaa det svaert sjelden) er at "fiskere" , kjeltringer, er paa jakt efter et lett bytte. De kommer gjerne inntil og spoer efter sigaretter eller andre smaating. Og de aller, aller fleste gangene er de kunn ute efter nettop det. Men noen faa ganger kan en slik tilnaermelse vaere et springbrett for ran. (avhengig av hva de ser). De trekker plutselig vaapen, gaar ombord og rasker med seg det de finner av penger og verdisaker. Om de ikke skyter og dreper saa vil de oedelegge kommunikasjonsutstyret. Det som er typisk for slike tildragelser er at de gaar efter "det lette bytte". Baater som foerer USA-flagget blir sjelden eller aldri angrepet. Amerikanske yachties har alltid vaapen ombord og er godt trent i vaapenbruk. De mest utsatte er skandinaver og hollendere som aldri er bevaepnet. Dernest baater fra de andre europeiske landene. Frankrike, som kanskje har den stoerste flaaten av yachties blir sjelden angrepet. De er ofte lav-budsjett seilere og er merkelig nok ofte bevaepnet. Det er altsaa en sammenheng her, enten man liker det eller ikke. Akkurat Norge har i tillegg den ulempe at vi efterhvert er blitt verdenskjente som "rike" og altsaa attraktive for plyndring. En ubevaepnet svenske ble for noen aar siden, paa en oede ankringsplass utenfor Venezuela, skutt i hoftepartiet av pirater. Baaten ble bordet og ramponert og verdisaker stjaalet. Saa ble han og hans kone forlatt til sin egen skjebne. Paa en mirakuloes maate overlevde han og de er idag tilbake i sin baat!

Skal man ha vaapen ombord maa det vaere et automatvaapen med treffsikkerhet paa minst 50 m. Og det boer vaere i syrefast staal pga. det fuktige og salte miljoeet. Man maa trene paa bruken til man behersker vaapenet skikkelig. Men fremfor allt maa man trene og forberede sin egen psyke. I hvilken situasjon skal det brukes?

Det var en pensjoner amerikansk politioffiser som sa de forloesende ord. Vaapenet hadde reddet livet hans to ganger i hans karriaere som politimann. Han hadde naa seilt i 10 aar og aldri hatt behov for vaapenet. Men det var alltid parat. Han sa at vaapenet foerst og fremst var for avskrekking og varsling. Man skjoet varselskudd foran baugen, og paa god avstand, til en misstenkelig baat som naermet seg. I 99 tilfeller av 100 ville denne baaten da raskt roemme unna. Paa den maaten skremte man dessverr ogsaa dem som ikke hadde onde hensikter, men ingen ble skadet eller drep. En tysk baat, utenfor Venezuela, skjoet for et aars tid siden varselskudd foran baugen paa tollbaaten. De ble selvsagt arrestert, men vi faar haape de fikk en god advokat. Tollbaaten var umerket.

Jeg ligger altsaa her i det fredelige Itajai og tenker paa alle de "farlige" stedene jeg skal besoeke i maanedene fremover. Skytevaapen har jeg ikke og noen bestemmelse om anskaffelse har jeg ikke tatt.

Men jeg har skaffet meg et stort og flott "Stars and Stripes".